Når Helge Rykkja nå kommer med sin sjuende diktsamling siden debuten med BOK i 1966, "Eit hus mellom andre", ser man hvor ulikt han skriver diktene sine - ulikt andre forfattere og ulikt seg selv. Denne samlingen er havboken i Rykkjas forfatterskap, hav i overført og i konkret betydning. Hos Rykkja er havet et positivt bilde, det peker på samhold, det som fører utover og som knytter et liv sammen. Bokens tittel henspiller på de familiære røttene, som forfatteren her problematiserer og plasserer sentralt, men er også myntet på sosiale skildringer.