Marie Under er en av de ledende estiske lyrikerne i det 20. århundret, og hun regnes som en fornyer av det estiske diktspråket. Født i Tallin i 1883, rakk hun i løpet av sitt lange liv å oppleve alle de dramatiske hendelsene som rammet hennes land. Fra 1945 levde hun som så mange av sine samtidige i eksil, og døde anonymt i Stockholm i 1980, men hun ble hyllet som en stor dikter av sine landsmenn. Diktene hennes speiler tiden, av og til provoserer de, men hun insisterer alltid på det allmennmenneskelige. Rotløshet og hjemlengsel blir aldri forbundet direkte med hjemlandet, men gir stemme til en generell menneskelig erfaring.