Eliminasjonsmysteriet er roman nummer 14 i den klassiske krimserien om Kolbjørn Kristiansen og Patricia Borchmann. Med fire forskjellige mysterier fra fire ulike tiår, er dette en av seriens lengste og mest ambisiøse romaner. Historikeren Hans Olav Lahlums krimromaner er som vanlig også en lærerik tidsreise tilbake til 1970-tallets Norge - og inneholder igjen en spennende miks av ulike personligheter og menneskeskjebner.

En vårdag i 1974 får privatetterforskeren Kolbjørn "K2" Kristiansen besøk på sitt kontor i Oslo av en kjent og samtidig ukjent kvinne. Hun viser seg å være enke etter hans tidligere politikollega Einar Knutsen. Kollegaen ble ti dager tidligere funnet skutt ute i Nordmarka, med en pistol liggende ved siden av seg. Politiet avskriver saken som et selvmord, men enken mistenker et drap og engasjerer "K2" til å se nærmere på saken.

Det fremgår snart at Einar Knutsen var en sannhetssøkende idealist, som selv etter å ha gått av med pensjon fortsatte arbeidet med tre oppklarte saker fra tidligere tiår. Den første av dem er en drapssak fra 1938, mens den andre er en forsvinningssak fra 1952. Den tredje er en mystisk utpressingssak som i 1965 fikk et tragisk utfall. Privatetterforskeren fatter først størst interesse for saken fra 1952, siden den forsvunne orienteringsløperen derfra sist ble sett i Nordmarka - nær stedet hvor Knutsen 22 år senere ble funnet død. Takket være treffsikre råd fra sin rådgiver Patricia Borchmann oppnår "K2" gradvis fremgang med alle de tre gamle sakene. Det forblir likevel lenge uklart om en av dem nå kan ha utløst Einar Knutsens plutselige død, og hvem som i så fall står bak drapet ...

"K2" må i større grad enn noen gang før jobbe ut fra eliminasjonsmetoden: Å oppklare alle de tre gamle mysteriene er nødvendig for å kunne fastslå sannheten om Einar Knutsens død. Samtidig skal lange dager med intensivt etterforskningsarbeid, kombinert med et høyst uventet nytt møte med en tidligere klient, snart bli en krevende test av forholdet til Kolbjørn Kristiansens nye kjæreste.