Et forbund av idioter av John Kennedy Toole er en av etterkrigstidens morsomste romaner.

Her møter vi Ignatius J. Reilly, en dypt misantropisk mann, som bor hjemme hos sin mor i New Orleans. Han er en sprenglærd, arbeidsløs mann som tilbringer dagene sine med å se på søppel-tv, gå på kino og høylytt forbanne tiden han er født inn i. Ignatius er en pest og en plage for alle rundt seg og kjemper en konstant tapende kamp mot sitt eget mage- og tarmsystem.

Et forbund av idioter er intet mindre enn en kultbok, en hysterisk satire der et utall karakterer på ulike deler av den sosiale rangstigen dukker opp, og Ignatius har noe å si til dem alle sammen. Ignatius er nett-trollets gudfar, før internett, og romanen han hjemsøker er like morsom og treffende som da den ble skrevet midt på sekstitallet.

Forfatteren tok sitt eget liv som 31-åring i 1969, og ble aldri publisert i sin levetid. Etter enormt påtrykk fra forfatterens mor, kom romanen omsider ut i 1980. Den vant Pulitzer-prisen det følgende året. 

«Et mesterverk [...] Den er intet mindre enn en komisk symfoni.»

— The New York Times Book Review

«Sannsynligvis min favorittbok gjennom alle tider»

— Billy Connolly, komiker