Flora rammes nok en gang av sorg, og denne gangen har hun ikke bare seg selv å tenke på. Dessuten er det straffbart å føde et barn utenfor ekteskap, så hvordan skal det gå med henne og barnet hun bærer under hjertet?

– Jenta mi, hvisket faren inn i håret hennes.

– Ewan er ikke død, gjentok hun mens en ubeskrivelig smerte jog gjennom henne. – Han er ikke død.

– Dette kommer du deg igjennom, jenta mi.

– Han lovte meg. Han lovte å komme tilbake, hulket hun.

Når skylaget av sorg og fortvilelse har lagt seg, kommer små solstråler av håp og livsvilje frem.