De kalte den Ki.

Ikke som hjem. Ikke lenger.

Bare som sted, masse, underlag - en verden der det som var igjen av Capensis skulle brytes ned, omformes og gjøres ufarlig.

Dypt under overflaten arbeider Amenti videre.

Ikke som laboratorium. Ikke som arkiv.

Som dom.

Tankene fylles med skrik som aldri når luft, kropper åpnes, linjer splittes, og det som en gang var en stolt art, blir langsomt gjort om til

noe annet: mindre, svakere, bundet til kjøtt, glemsel og lydighet.

Midt i dette vandrer Pur-Atum-Ka, en overlevende node fra en tapt verden.

Han ser det Koalisjonen forsøker å skjule bak protokoller og presise ord: at krigen ikke endte med seier, men med straff - og at Ki ikke er slutten på Capensis, men begynnelsen på mennesket.

Gjennom fragmentene av Exilium-arkivet følger vi ikke de som dømmer, men den siste som forstår hva dommen betyr.

Ikke bare for hans egen art, men for alle som skal komme etter.

For i mørket under Ki oppstår også noe ingen hadde planlagt fullt ut: et avvik, en siste motstand, en gnist i straffens maskineri.

Det som fødes her, vet ennå ikke hvem det er.

Men det skal en dag spørre.