Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. – Vi kan lage et lite leie her borte. Karen Sofie pekte mot det ene hjørnet og begynte å samle sammen høy med det samme. Bjørg ynket seg. Karen Sofie stanset. – Det er sant som Bjørn Anders sier, vi kommer til å greie dette. Nå skal du hvile deg og forsøke å holde igjen. Bare pust helt rolig, slapp av. Så skal du nok se at ungen er av det tålmodige slaget. Det eneste Karen Sofie fikk til svar, var Bjørgs fortvilede blikk.