Det er tid for Solthuns hagefest, og Elise går dit sammen med moren og Amund. Hun er ekstra spent i år, og det kiler i magen når hun tenker på hvem som kommer til å være der … – Du kan ikkje unngå mæ i heile kveld, sa han og både hørtes og så munter ut. Han sto brått foran henne, og det var ingen steder å gjøre av seg, dersom hun ikke ville gå inn i en av prydbuskene.

– Æ unngår dæ da ikkje!

– Kjeda du dæ?

– Litt, innrømmet hun.

– Det kan æ se.

– Ja vel, da skal æ forsøk å ikkje vis det så godt, svarte hun flirfull.

Bergljot later til å trives på Elveløkken og er gladere enn på lenge. Kan det være en av gårdens drenger som er årsaken til det gode humøret?