"Farvel til Panic Beach" er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.

Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

«Knallsterk, traumatisk familiekrønike ... Men hva er det som gjør at jeg opplever boken som en rørende og stor leseopplevelse? Å lese om disse brennemerkete barna, men som voksne skiller seg ut fra de ubesluttsomme, alkoholiserte mennene, fordi de omstiller seg og stiller krav, skaper likevel et lys i denne tussmørke romanen. For det motstridende i Stridsbergs prosa er at den er varm, selv med det knivskarpe blikket på livets skrøpelighet.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

«Vakker og tragisk familiehistorie. (...) ... en melankolsk og blendene roman om en bedrukken familiehistorie ... Stridsberg beskriver hjerteskjærende alkoholismens destruksjon, ikke minst slik den observeres fra barnas side. Hun får oss til å kjenne på det ambivalente lyset og varmen som alkoholen skaper, det som tidlig fester seg hos barna når foreldrene åpner flaskene. (...) En vakker, tragisk roman.» Ragnar Misje Bergem, Vårt Land

«Stridsbergs empatiske, estetiserande, og delvis mørke måte å skrive fram einsemd og erfaringar av tap på, er ein av grunnane til at ho er ein av dei forfattarane eg set høgt i skandinavisk samtidslitteratur.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet

«Strandlektyre for melankolikere og svermere. Sara Stridsberg er usedvanlig god til å skildre stemninger, selv om de fleste går i moll. Metaforene, om det nå dreier seg om døde hvaler som skyller i land på stranden, eller teater grupper som setter opp teater stykker av Anton Tsjekhov, sitter som de skal.» Knut Hoem, NRK

«Kanskje er det like greit å la den kompetente Sara Stridsberg servere deg familiehemmeligheter fra de mørkeste krokene, med dunlette sveip fra språkets øverste hylle. (...) Sara Stridsberg har enda en gang løftet de elendige inn i lyset. Gjennom forfatterens språk puster de på oss, noen ganger så sterkt at det føles som en lettelse å komme ut av fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen

«Hun står som en åpenbar inspirasjonskilde for lesere og andre skrivende. Samtidig kan jeg ikke komme på noen forfattere som egentlig ligner. Stridsberg er, ja, solitær. (...) Hun klarer å stå helt på innsiden av, og snakke fra, et sted der alt er tapt og ødelagt. Det blir for tamt å omtale dette som en «sjelden evne». Det står mer for meg som et slags kall, som et stykke på vei handler om å gi stemme til stemmeløse, et språk til dem som er frarøvet det. (...) Hun lar kjærlighetens lys og voldens realitet få eksistere samtidig, uten at det ene usynliggjør det andre. Det er i seg selv en stor litterær bragd.» Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen