Den franske forfatteren James Sacré beskjeftiger seg med minner, ikke som hukommelsens absolutter (jeg husker det sånn og sånn), men som erindringas ressurs (jeg gjenkjenner, jeg skaper sammenhenger på tvers av tida, kronologien)... Ved sitt avmålte, presise uttrykk definerer Sacré vår skjørhet i forhold til både stillhet og larm, ikke bare i auditiv forstand, med i relasjon til et mylder av tilstander som sirkler i samtidige, sammenfiltra forløp i tida og rommet: det ene utelukker aldri det andre.