I boken "En ting som er" (A Thing That Is, 1997) følger Lax opp sin stadig mer kompromissløse utforskning av det man må kunne kalle språkets essens, kommunikasjonens hensikt. Gjennom sin reduksjon av didaktiske og syntaktiske virkemidler oppnådde han en helt egenartet og avklart fremstilling av tanke, refleksjon og sjeleliv. I Robert Lax' poesi finner man en både resolutt og inderlig tilnærming til verden, til livsvilkårene, til det tillitsfulle.