Dette er en klok poet og en frisk gjendiktning som står seg godt på norsk

Med snert og brodd retter Mary Ruefles dikt seg mot sanseapparatet ... Martin Ingebrigtsen har gjort et glimrende arbeid i gjendiktingen til nynorsk. Sanseapparatet ristes i lesningen. (.) Ruefles poesi . og essay og kortprosa . er dynket med eldre kvinners innsikt, tålmodighet og evnen til å blande sammen "ein spesiell mikstur" ved behov. (.) Diktene pendler mellom det opphøyde og tullete . med krav på den fornøyelige feilen. (.) Ruefle pleier en egen omsorg for det som havner utenfor.

Mary Ruefle skriver spektakulært om vanlige ting [.] myndig og overraskende, sanselig og stringent [.] Å lese diktene til den amerikanske poeten Mary Ruefle (f. 1952) kan være som å få en bløtkake i trynet: sukkersmaken er av denne verden, men opplevelsen er fullt ut svimlende [.] Ruefle er altså ikke bare opptatt av hverdagens underlige øyeblikk, men av liv og død, særlig av død. I Fjomp er det ofte vårt endelikt det grubles på

Ord som er alvorlege i éin samanheng, kan fort verta komiske om dei vert sette inn i ein heilt annan kontekst. Kan skrifta hennar difor lesast som eit motspråk til maktspråket til dei mektige i samfunnet? Det er ikkje meint som eit retorisk spørsmål, og svaret vil nok vera eit stort ja!

Koblingene gir ingen umiddelbar mening, men når Ruefle forfølger tankesprangene utover i diktene skaper hun nye sammenhenger. I disse diktene er det tilsynelatende dumme en strategi for å si noe livsklokt uten hustavlespråk [.] Heldigvis er ekkoet fra Ruefles dikt hørbare for oss alle. Nå også på norsk. Voff!