Trygve Solhaug er skuffet over å få vite at hustruen har satt bort sin egen datter. Sørine advarer ham mot å være for hard mot henne, men faren er rasende.

Båndene mellom Olette og Petra blir sterkere. Tjenestekona gir Petra den omsorgen hun har savnet så lenge, og omsider våger hun å betro seg til henne.

– Du ble splittet fra familien din. Jeg har skjønt såpass som at du ikke engang vet hvor de er. Hva skjedde, Petra, hva var det som førte deg hit til innlandet? Inn i fangarmene til fru Iselin?

Underleppen begynte å skjelve. Petra så tiggende på henne – hun måtte ikke spørre mer! Hun maktet ikke å fortelle videre. Store sorger og nederlag hadde hun opplevd som barn av båtreisende, men det svarteste kapitlet begynte da familien ble tvangsflyttet til Svanviken. Og, tenkte hun og brast i gråt, den verste epoken begynte da hun møtte Iselin.