Constanse og Ulrik opplever marerittet: I et smug i nærheten av havnen blir de overrasket av to overfallsmenn, og Constanse blir brutalt slått i bakken. Da hun kommer seg på bena igjen, oppdager hun at det ikke bare er penger og verdisaker som er borte, men Ulrik også. Viktor har reist ut med skipet sitt, og Karen forsøker å glemme ham – hun kan jo ikke regne med at han gjengjelder følelsene hennes. Men en dag mottar hun et brev fra Viktor, og innholdet får hjertet hennes til å slå fortere: Kanskje ikke alt håp er ute likevel?