dirrer av nerve, spenning og overskudd (.) om to mennesker, som bare vil bli funnet, og elsket

Avslutningen slår bokstavelig talt kloa i deg.

Cathrine Krøger, Dagbladet

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer. Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg ble veldig fascinert over det vakre og velskrevne språket og måten forfatteren skildret både mennesker og miljø på, nynorsk er et meget vakkert språk. . Boken var både sår, vakker og ikke minst litt creepy, og selv om boken ikke er morsom så trakk jeg på smilebåndet flere ganger, av en replikk eller av noe som skjedde. Dette er en bok som godt kan leses flere ganger.

Romanen sitter igjen som en elektrisk ladning under huden.

Leseren underholdes underveis med gode formuleringer, syrlige understatements og fine situasjonsbeskrivelser. Men mot slutten ser man for alvor konturene av at dette er en ekte roman, man ser hvordan Ravatn har bygget opp fortellingen for å la den kulminere på en dramatisk måte. Og underveis får hun sagt noe som føles genuint nytt om skam, lyst og soning.

Alt i alt, en veldig god roman, med et veldig fint nynorsk språk. Dette er en av årets høydepunkter, uten tvil.

Ravatn har nok ein gong skrive ei glimrande bok. Med Fugletribunalet viser ho at ho er meir enn berre humor og kvikke replikkar. Ei veldig god bok. Bravo, Ravatn!

Stilsterkt og flott fortalt om to ruskete sjeler under samme tak.

Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

Dette er velkomponert, sårt og så vakkert!