En ung, redd og sårbar jente ble raskt frarøvet sin ungdomstid. Det hun trodde skulle være en helg på psykiatrisk avdeling, ble til to og et halvt år på lukket avdeling. Denne tiden var preget av selvskading, belteseng, medisinering, tvang, sondeernæring og mye håpløshet. Hvordan endte det sånn? Men enda viktigere, hvordan kom hun seg opp og ut igjen? En skal ikke undervurdere reisen til et friskere liv. Den er brutal og krever et strengt fokus og friskt mot. Kamper med blod, svette og tårer. Det positive er at man lærer mye på veien. Men dette gjør ikke veien lettere å gå, snarere tvert imot. Å gjennomgå ulike faser, krever at man må takle noe nytt i hver og en av dem. Skjebnen er som en gnist - en gnist som når som helst kan ta fyr. Hvordan man forholder seg til denne gnisten, er avgjørende for hvordan man kommer seg videre. Gnisten kan ta fyr og bli til en flamme; men den kan også temmes, ved å gi slipp på frykten. Å hengi seg til frykt leder ingen steder. Modighet gjør.