Atle Hålands Han er en kjærlighetssamling om han og han: om gutten som må stå bak siloen og vente på gutten som nettopp har stått oppe på scena og sunget med bandet sitt i ryggen. Sunget og vært punkestjerne. Men etter siste ekstranummer, når han skal møte han igjen, kan ingen se dem. Må ingen se dem. I det første diktet rører hendenes deres så vidt borti hverandre. I det siste har de ikke møttes på lenge. Innimellom ligger alt.

Diktene i Han er kalde og varme om hverandre, en kjærlighet som først dytter deg bort, så omfavner deg, så dytter deg bort igjen, litt hardere, så omfavner deg igjen, litt tettere. Guttene får én sommer sammen, en sommer med små, hemmelige fester i ferietomme hus og andre bortgjemte steder.