Helena av Evripides ble oppført for første gang i Athen i år 412 f.Kr., og er tidligere ikke oversatt til norsk. Det er en gresk tragedie som ender godt, og som attpåtil er morsom av og til. Men i det som kan synes som en lystig fortelling, lurer det også noen alvorlige og skremmende tanker.

De fleste har hørt om den skjønne Helena som forlot ektemannen i Sparta og dro til Troja med prins Paris, og dermed utløste trojanerkrigen. Men var det virkelig det som skjedde? Hvordan vet vi at det vi har hørt er sant? I Helena settes det spørsmåltegn ved alt vi trodde vi visste, ved mytene, sansene våre og ved sannheten selv.

I Evripides’ alternative versjon av myten skaper Hera en tro kopi av Helena, og det er den som blir med til Troja, mens den virkelige Helena blir fraktet til Egypt. Helenas ektemann Menelaos vinner krigen, tar med seg kopien av Helena, og på vei tilbake til Sparta havner han i Egypt. Men da han møter den virkelige kona si der, har han ingen mulighet til å vite sikkert hvem som er ekte. Og om han skulle gå med på at den kvinnen han kjempet for i Troja, er falsk, må han også ta innover seg at han har kriget i ti år og styrtet en hel by basert på en løgn.