Den rike kjøpmannen Vasili Andréitsj Brekhunóf drar ut på en sledereise sammen med tjeneren sin Nikita en mørk ettermiddag i desember, for å kjøpe et stykke skog før andre får nyss om det. Turen til nabosognet går absolutt ikke som planlagt; vinden øker, snøen ødelegger sikten og de går seg vill gang på gang. Men Vasili blir drevet videre av grådigheten etter en god handel og som tjener lystrer Nikita uten å mukke, selv om han synes det er for risikabelt å fortsette. Det ender fatalt, men konfrontasjonen med døden får den egoistiske og materialistiske Vasili til å revurdere synet sitt på hva som er viktigst her i livet. Herre og dreng blir sett på som en av Tolstojs ypperste fortellinger og inneholder essensen av livsfilosofien hans.

Leo Tolstoj (1828-1910) er en av verdenslitteraturens store russiske forfattere. De to hovedverkene hans, Krig og fred og Anna Karenina, hører begge til i litteraturhistoriens uunngåelige klassikere. Ut over disse omfatter forfatterskapet hans en lang rekke mesterlige og berømte verker, som gjennomsyres av hans søken etter hva som er viktig her i livet. Denne søkingen fører fram til det personlige livssynet hans, kristensosialisme (Tolstojisme), som var en direkte inspirasjonskilde for bl. a. Mahatma Gandhi og Martin Luther King. Dette livssynet kommer spesielt til uttrykk i Tolstojs senere fortellinger og kortromaner, som i Herre og dreng og Ivan Iljitsj's død, samt i en mer radikal versjon i Kreutzersonaten.