Herscht 07769 er fjerde romanen på norsk av den ungarske nobelprisfavoritten László Krasznahorkai.

Handlingen utspiller seg i en tysk småby som hadde vært glemt hvis det ikke var for at bortgjemtheten og trøstesløsheten hadde lokket til seg en masse nynazister. Innbyggerne i byen møter snauskallene med frykt og irritasjon. Det er bare én mann som mener han har venner på begge sider, nemlig Florian Herscht. Florian er en muskelbunt som er redd for mye, blant annet tatoveringer, og som tror jorda snart vil gå under. For å stoppe katastrofen skriver han brev til Angela Merkel, men han får ikke svar, og i stedet trøster han seg med å høre på Bach. Én dag dukker det en ulveflokk opp i utkanten av byen, samtidig som det skjer noe helt uforklarlig. Er det apokalypsen som nærmer seg? De som har lest Krasznahorkai, vet at han skriver enormt lange setninger som har en evne til å oppta i seg alt mellom himmel og jord, at romanene hans har en helt spesiell dommedags- og undergangsstemning, iblandet masse morbid humor – og at det store temaet er eksistensen selv, sånn den arter seg i Europa. Det nye er at katastrofen som Krasznahorkais romaner lenge har brakt bud om, akkurat nå føles helt reell, les krig i Ukraina og undersjøiske bombeangrep på gassrørledninger i nabolaget vårt.