Clemet fortsetter sitt brutale angrep på Iselilja. Hun forsø­ker å vri seg unna, men han er både større og sterkere enn henne … – Vær så snill, hikstet hun, men Clemets ansikt var mørkt og lukket. – Slutt! Ikkje slå! Iselilja tryglet og gråt. Hun prøvde å skjerme magen. – Vi trenger ingen horunge, hveste Clemet. – Det er ingen tjent med! Du har ikke brakt noe godt til Sandstad, hører du det?

Elen har forstått at Oleanna venter barn, og hun er både varm og omtenksom. Men Oleanna klarer ikke å riste av seg følelsen av at svigermoren pønsker på noe.

På Hol sliter Louise med å forsone seg med Angus’ ugjerninger. Da lensmannen varsler om at de har gjort et funn i vannet, våger hun å håpe at hun endelig kan legge alt bak seg.

Lest av Marit Røste.