Oleanna må finne frem all sin styrke for å hjelpe den arme piken som ligger foran henne på stien. Men hun kan ikke greie det alene.

– Kjære far i himmelen, gråt hun. – Vi må ha hjælp! Nån må hjælp oss! Hun reiste seg ustøtt og skuet utover Sennesvik. Så trakk hun pusten, knyttet nevene og skrek med alt hun hadde av krefter.

Hun stanset ikke før en dyp røst trengte gjennom hennes egne desperate rop.

Kun de siste forberedelsene gjenstår før bryllupet til Louise og prest Alstad. Innvielsen av den nye kirken skal være en gledesdag, men det eneste Louise klarer å tenke på, er hvor mye hun frykter bryllupsnatten …