Fem år har gått siden den unge piken kom løpende hysterisk inn på gårdsplassen i væreiergården.

Livet i Storvaagen er mye ved det samme, også for Marika. Hun er fremdeles tjenestepike hos væreieren, og dagene er travle og fulle av gjøremål fra morgen til kveld. Men nå har hun samtidig to små barn som trenger henne.

«Da du va veldig, veldig lita, hadde du ei mamma og en pappa som va veldig glad i dæ. Men så blei de syk og døde. Men før de døde, vill de så gjerne at æ skull vær di mamma. Før æ va jo så frøktelig glad i dæ. Så mamman din ble gravlagt i Kabelvaag, mens pappan din blei gravlagt en anna plass i landet.» Hun fortsatte historien. «Men han Theo va ikkje født engang, og hannes pappa va også dø.»