– Han var sint. Auroras stemme fikk en furten klang. – Var han det? Tora ville glatte over og rette opp det sørgelige førsteinntrykket datteren hadde fått av faren etter den lange atskillelsen. – Nei, det tror jeg ikke han var, sa hun og prøvde å legge litt smil og varme i stemmen. – Han … han var vel bare trett etter den lange reisen. – Hvorfor gråt du da? Tora svarte ikke med det samme. Var det ingenting som unnslapp barnets skarpe blikk?