Alene på et etnografisk museum i Paris blir Gabriela Wiener konfrontert med sin uvanlige arv. Hun besøker en utstilling med førkolumbiske kulturminner som europeiske kolonimakter plyndret fra hjemlandet hennes, Peru. Gjennom glasset i monterne ser hun skulpturer av urfolksansikter – huaco-portretter – som ligner på henne. Men mannen som var ansvarlig for å stjele over fire tusen førkolumbiske kunstgjenstander, var hennes egen tippoldefar, den østerrikske oppdagelsesreisende Charles Wiener.

I kjølvannet av farens død begynner Gabriela å grave i alt hun har arvet fra sin farslinje. Fra den brutale rasismen og plyndringene som Charles var ansvarlig for, til avsløringer av farens utroskap og dobbeltliv, sporer hun en arv av forsømmelse, sjalusi og kolonial vold, og utforsker hvordan dette påvirker hennes egen kamp med begjær, kjærlighet og rase i et polyamorøst forhold.

Wieners litterære prosjekt er å avkolonisere alt; historien, familien, kjærlighet, sex, kropp og selve språket og litteraturen.