Huset i mørkret – det er sjølve biletet på det hærtekne Noreg. Men boka er meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er ei allegorisk skildring av mennesket som kjempar mot undertrykking og vald, uavhengig av tidsepoke og stad. Her skildrar Vesaas på meisterleg vis styrken og veikskapen i mennesket, individet slik det viser seg når det blir sett på prøve.

Som sitt bidrag til antologien Det beste jeg har skrevet (1949) valde Vesaas sjølv kapitlet «Oppreising» frå denne romanen.

«– et dikterverk som etter all menneskelig og kunstnerisk beregning kommer til å lyse gjennom tidene.»

Philip Houm