Tora lå sammenkrøpet og stirret bort mot huset. Øynene rant fulle av tårer. Munnen skalv av redsel og sinne. Der inne var Inga alene og ubeskyttet, sammen med Herman Mulbach. Måtte alle helgener bevare henne for fogden! Nesten uten at hun var klar over det selv, famlet hånden hennes inn under blusen og fisket fram den magiske gullmynten. Det var den Inga skulle hatt nå, tenkte hun. Det var Inga som trengte mest til beskyttelse. Hun løftet den opp og rettet mynten mot huset. Om og om igjen ropte hun de samme ordene: ”La Inga være i fred!”