Tårene spratt og rant nedover kinnene hennes. Hun var sperret inne i kjelleren på fogdens gård. Gården over henne stod i brann.

- Torgeir, hvor er du? ropte Inga ut alt hun kunne. Hun ble skremt av sin egen stemme. Den hadde en fremmed, desperat klang. Med et øyeblikks krystallklar tanke innså hun sannheten: Hun, Inga Torfinnsdatter Smør, ville ende sine dager her. Ingen makt i verden kunne redde henne fra ildebrannen som nå raserte bygningen hun var sperret inne i.