"Torkil Damhaug leverer sterkt også i denne bokhøsten. Thrilleren om ildmannen har partier så intense at nakkehårene lett reiser seg."

"Torkil Damhaug benytter sinpsykologiske verktøykasse aktivt, og bruker både drømmer, fortrengte minner og andre godsaker aktivt til å bygge spenning i historien. For spennende er det, med en effektiv og overraskende vri helt mot slutten."

Sindre Hovdenakk, VG

"Sånn skriver bare en forfatter som kan dette håndverket, som har full kontroll på både fortellingen, språket og effekten av det fortelleren slipper ut. Sånn skriver bare en kriminalforfatter, med thrillerinstinkt."

"Det er ingen tvil om at Torkil Damhaug nå har etablert seg som en av de mest framtredende spenningsforfatterne i Norge. Jeg venter i hvert fall i spenning på mer."

Rune Fjellvang, Romerikes Blad

"Boka er omfangsrik i flere betydninger av ordet, spennende og velskrevet. Med 22. juli som bakteppe blir denne boka svært aktuell, fordi den beskriver det farlige feltet som ungdom kommer inn i når de søker miljøer preget av vilje til å bekjempe annerledes tenkende med vold."

"Og la oss med en gang slå fast at Damhaug innfrir så det virkelig monner. Dette er sannsynligvis den beste og mest spennende norske krim/spenningsromanen du kommer til å lese i år."

" Ildmannen blir en het kandidat når årets krim skal kåres. Demonstrerer sitt format som krimforfatter. (...) en helstøpt roman, antakelig Damhaugs beste til nå."

Torbjørn Ekelund, Dagbladet

"Svarer Ildmannen til forventningene? Ja. Er den enda bedre enn forgjengerne? Ja, ved Freud, Jung og Lacan, det tror jeg jaggu den er.(...) Det skal være en usedvanlig skarp avslutning pa bokhosten om ikke Ildmannen ender opp som årets beste norske kriminalroman."

"Det hele er elegant, ja, medrivende gjort."

"Det slo meg i alle fall tidlig i Torkil Damhaugs høykompetente og sterkt avhengighetsskapende thriller hvor velgjørende det var å fordype seg i en fortelling der politiet og andre mulige forvaltere av lov og orden er skjøvet ut i periferien (...)Damhaug setter kreftenes frie spill i menneskesinnet i førersetet, og det gjør han på en måte som både vekker ubehag og baner veien for verdifull innsikt."

Pål Gerhard Olsen, Aftenposten