En modig , ærlig og usentimental bok, nesten ubehagelig sår i sin vilje til å blottstille.

"Jeg ble forfatter av desperasjon, så da jeg første gang hørte at broren min var dødssyk, kjente jeg til dette med å redde meg selv: Jeg ville skrive om ham. Jeg ville skrive om hvordan han døde. Da jeg var ung, yngre enn jeg er nå, begynte jeg å skrive om mitt eget liv, og med tiden skjønte jeg at denne handlingen reddet livet mitt. Da jeg hørte at broren min var syk og snart skulle dø, visste jeg instinktivt at for å forstå det, eller for å gjøre et forsøk på å forstå det at han skulle dø, og ikke dø sammen med han, ville jeg skrive om det."

Oversatt av Ingrid Haug.