"Det finnes to svart-hvitt-bilder av meg fra barnehjemmet. På det ene sitter jeg på en trehjulsykkel. Jeg stirrer rett inn i kamera. Munnvikene går nedover på hver side. Det er vanskelig å fastslå hvor gammel jeg er, men jeg er nok rundt to år. På sykkelen er det festet en lapp med nummerrekken K82-4248 Det er det samme nummeret som står oppført i rapportene mine. Det andre fotografiet er et portrettbilde. Jeg ser litt yngre ut. Håret er kortere, men øynene er like triste. På underleppen er det noen mørke prikker som kan minne om munnsår. I bakgrunnen skriker et bølgete tapetmønster. En lapp er festet til genseren min, med de samme tallene: K82-4248. Jeg synes det ser ut som et fangebilde." I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav. Kinamann er en storartet roman om identitet og tilhørighet, arv og miljø, og om rasisme.