Steppeulven er en av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike klassikere, hvor mennesket til enhver tid vil kunne finne filosofisk stoff til ettertanke. Boken fikk kultstatus utover sekstitallet etter Hesses død i 1962, og dens oppgjør med konvensjoner var med på å forme sekstiårenes ungdomsopprør. Den er Hesses mest populære bok.

Hesses middelaldrende hovedperson er splittet mellom dannelse og drifter, mellom den pliktoppfyllende småborgerligheten og den kunstneriske åndeligheten, men konflikten dekker over mer. Hans møte med utkanten av samfunnet og med den prostituerte Hermine er et vendepunkt i Hallers liv. Hun åpner en ny verden for ham med en ny bekjennelse til livet: en verden av dans, underholdning og musikk, men også av skiftende identitetsroller og seksuell frigjøring. Han møter den ekte kjærligheten og erfarer, at hans vesen ikke bare er tosidig, men faktisk mangesidig. Mot borgerens "velernærte og velfungerende dyrking av det middelmådige, normale og gjennomsnittlige", som Haller hater så inderlig, står i denne verdenen individualitet, foranderlighet og avvik.

Det handler om å åpne for de mangfoldige mulighetene, hver enkelt personlighet består av. Det er nemlig, forteller romanen oss, en feil å tro, at mennesket er en "permanent enhet". Det består snarere "av en masse sjeler, av virkelig mange jeg'er". Nedbrytningen av "personligheten" åpner derfor adgangen til den indre verdenen, som den borgerlige fasaden har holdt skjult. Samtidig gjelder det, erfarer Haller i det magiske teateret, hele tiden å kombinere de indre personlighetene på nytt og altså ikke la seg låse fast til en bestemt identitet.

Som forfatteren anfører i sitt forord, så er "Steppeulvens historie riktignok en beretning om sykdom og krise, men ikke en sykdom og en krise, som fører til død og undergang, men til det motsatte – til helbre­delsen … over Steppe­ulven og hans problemfylte liv finnes det en annen, en høyere, uforgjengelig verden, … boken beretter om lidelse og nød, men den [er] på ingen måte en bok om en mann som fortviler, men om en mann som tror."

På verdensbasis er Hermann Hesse den mest leste tyske forfatter i det 20. århundret. Romanen ble bearbeidet til filmen Steppeulven i 1974. Den hadde Max von Sydow og Dominique Sanda i hovedrollene og ble skrevet og regissert av Fred Haines.

"Er det nødvendig å si at Steppeulven er et romanverk som ikke står tilbake for Ulysses eller Falskmyntnerne når det gjelder eksperimentell dristighet? Steppeulven har for første gang på lenge lært meg igjen hva lesing betyr." – Thomas Mann

"En nådeløs kritikk av det borgerlige samfunnet … den gripende og fascinerende historien om sykdom i en manns sjel" – The New York Times