Labyrintens hemmeligheter

Da jeg under pandemien satt på biblioteket og skrev min første bok, den historiske romanen «Min egen styrke», ble jeg oppmerksom på noen yngre personer som virket veldig forknytt. Det viste seg vanskelig å få noen dialog med dem. Ut fra kroppsspråk og oppførsel slo det meg at de kunne kjenne på sosial angst.

Og i et øyeblikk kjente jeg på den ensomheten de sannsynligvis opplevde.

Personlig har jeg i liten grad kjent på ensomhet.

Men vissheten om at dette rammer mange mennesker, ble så sterk at jeg ønsket å belyse temaet i en ny roman.

Jeg er opptatt av å sette søkelys på hvor krevede det kan være for de som rammes.

I boka «Labyrintens hemmeligheter», som jeg nå er i ferd med å lansere, har jeg gjennom hovedpersonen Truls beskrevet hvordan ensomhet påvirket livet hans.

Om jeg har lykkes med å gi et innblikk i hvordan livet i ensomhet kan oppleves, må leserne selv vurdere.

Kort om innholdet i boka:

Truls hadde ingen god barndom. Bedre ble det ikke da foreldrene omkom i en ulykke da Truls bare var en ungdom. Ensomhet, angst og utrygghet preget livet hans. Dagslyset var skremmende for Truls, og han ble etter hvert en nattevandrer.

Turene gikk ofte til Gulskogen gård og labyrinten der.

En natt skjedde noe overraskende – noe som forandret livet hans.

Truls hadde en liten «poet» i seg, og oppsummerte mange av tankene sine i små vers og livsbetraktninger. Disse har fått sin plass i boka.

Omtale i Drammens Tidende 14.10.24

Drammenseren Rolf Arne Fjelltoft fra Konnerud har skrevet boken «Labyrintens hemmeligheter», om «Truls» som med sine psykiske utfordringer ikke orker å møte mennesker. Og derfor ikke orker å gå i butikken.

«Truls hadde ingen god barndom. Bedre ble det ikke da foreldrene omkom i en ulykke da Truls var ung. Ensomhet angst og utrygghet preget dagene hans. Dagslyset var skremmende og han ble etter hvert en nattevandrer. Turene gikk ofte til Gulskogen gård og labyrinten der. Men en natt skjedde det noe overraskende. Dette forandret hans liv».

Truls lurer seg derfor ut om natten for å treffe et annet mennesker med de samme utfordringene. En tankevekkende og sterk skildring av de vanskelighetene mange av oss møter.

Som det heter avslutningsvis fra kvinnen som møtte Truls i mørket på Gulskogen gård: «Takk for at du satte ord på ensomhetenes utfordringer».