Adelita Haukelidsæters diktsamling LYS er modernistisk i sin form og har tydelig esoteriske drag, både i kontemplative naturopplvelser og eksistensielle refleksjoner, der opplevelsen av en genuin bevissthet lyser gjennom hele samlingen. Forfatteren benytter seg av virkemidler som er typisk for moderne lyrikk: underliggjøring, brudd i syntaks gjennom forfatterens enkeltord på hver linje. Det gir ordene tyngde og gjør lesingen langsom og meditativ. Innimellom finner vi nyord som «regnbuerose», «kornjomfruen» og vakre bilder som «natten døper havbunnen i stjerner». Diktenes metafysiske orientering er samtidig forankret i naturopplevelser fra både Vestfold og Telemark.