«Guillevic skjerpar erfaringsmerksemda, og når dikta bevegar seg på grensa av den, oppstår det liner som også grundar over det som ikkje finst, og som påkallar filosofisk undring.» «... det er nesten som ein merkar gjendiktarens glede over å ha oppdaga Guillevic.»

«Den siste avdelinga som heiter ‘Glassmaleri’ er nærast eventyrleg i korleis Guillevic her gir språk og kjensler til desse lysande og fargerike vindaugo. Så rikt er dette glassmaleri-livet at bileta tek til å leva og snakka til lesaren. Underleggjerande og fascinerande, men òg krevjande og rart.» «Samla sett er dette ei rik og omfattande bok med mange konsentrerte gullkorn og gåtefulle, vakre formuleringar som eig løyndommar av uventa kraft.»