Jiang Qing, bedre kjent som Maos enke, var en sentral skikkelse under Kinas kulturrevolusjon på 1960-tallet. Som Maos forlengede arm bidro hun til gjennomføringen av en total ensretting av kulturlivet, og sto bak forfølgelse, tortur og henrettelser av annerledestenkende. Samtidig vokste begeistringen for Mao Tse Tung og hans ideer i Norge, og påvirket litteraturen, bildekunsten og politikken her hjemme.

Jiang Qing var skuespiller før hun møtte Mao, og spilte blant annet Nora i Et dukkehjem. I denne romanen danner hennes erfaring med Ibsen utgangspunktet for en alternativ historie: Hva om hun i 1972 begynte å angre sitt liv? Hva om hun, i Peking, leste Et dukkehjem og Vildanden på nytt, og begynte å stille spørsmål ved egne livsvalg i lys av disse verkene, og bestemte seg for å reise inkognito til Norge og oppsøke Ibsens grav?

Vel framme i Norge proletariserer Jiang seg selv og begynner å jobbe på en kafe i Drammen. Her vikles hun inn i livet til en eldre mann, kandidat Rygh, en prest med synske evner, som påstår at han har ventet på henne. Jiang ser i Rygh sitt siste håp om å få starte på nytt som menneske.

Sentralt i romanen står Jiang Qings ønske om å oppnå en forsoning med - og tilgivelse for - sine gjerninger i Kina. Samtidig møter hun kulturuttrykk i Norge i 1972, som går motsatt vei, mot en begeistret Mao-kommunist-kult.