Anne Marie Andersen var den eldste i en søskenflokk på åtte og var tidlig egenrådig og selvstendig; hun tok arbeid som lærer og etter hvert som skuespiller, og det var som en syvogtyveårig og vakker skuespiller på Nationaltheateret at hun møtte den langt eldre teaterhateren Knut Hamsun. Han fikk henne til å oppgi skuespilleryrket, gjorde henne gravid fire ganger og flyttet henne gjentatte ganger til nye steder i landet, men Marie var så mye mer enn sin manns kone; hun var en sterk kvinne som gjennomlevde store kriser og som gjorde skjebnesvangre feil; hun ble forfatter og foredragsholder, turnerte med stor suksess i Tyskland og ble nazist og siden fengslet som landsforræder etter krigen.

Hun skrev sine to selvbiografier og mesterstykker: Regnbuen og Under gullregnen, og de sene årene hennes var preget av det harde arbeidet med å opprettholde Nørholm som et gårdsbruk og hjem for den sterkt skadeskutte familien Hamsun.