Karen Kristine satt og tittet i smug på de to drengene som kom gående bak hesteskyssen. Hun satt på den store matkista, den som inneholdt det hun og drengene hadde å leve av den nærmeste uken, eller vel så det. Hvis det fine været holdt seg, kunne de bli ferdige med markslåtten til helgen. Men ble det regn og vått, kunne det være at de måtte bli i den trange koia til uti neste uke.