«Mens jeg husker det» er en vill, motstandsfylt og sivilisasjonskritisk roman.

Ingeborg hadde suksess med en roman for ti år siden. Nå jobber hun deltid som kontormedarbeider i et bemanningsbyrå. Hun bor sammen med hunden sin i en leilighet ved en park i byen mens hun venter og tenker på datteren Selma, som nettopp har flyttet hjemmefra. Selma er i ferd med å omsette de politiske ideene sine til konkrete handlinger. Selv vil Ingeborg skrive en doktorgradsavhandling i idéhistorie, men det blir stadig tydeligere at dette prosjektet ikke er forankret i akademiske eller andre realiteter.

«Mens jeg husker det» forteller om overmot og usikkerhet. Ingeborg drømmer om det himmelstormende geniale, men vil samtidig sprenge begrepet. Hun lengter etter vennskap, og en kjæreste, men potensielle kjærestekandidater er enten gift, homofile eller rett og slett uintelligente. Ingeborg møter dette med tenkning. Hun tenker på utopier, på ny og fremmedgjørende teknologi, på hvorvidt klassebegrepet fortsatt er brukbart, på kapitalismens mekanikk og virkninger, på barndommen og på begjær. Og hun tenker på tenkning. For til tross for sin manglende akademiske skolering stiller Ingeborg både vidtrekkende og vidløftige spørsmål. Hun lurer på hva som er stort i det lille, hva kunnskap er, og hva politikere mener når de sier at det immaterielle blir det nye satsningsområdet i Norge.