Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen?

Hanne er en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse.

I denne romanen viser Kristine Næss til fulle sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk. Og ikke minst undersøker hun hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.