Minnesmerke - en utgravning av Iliaden

Viser 3 av 7 anmeldelser

• «Same korleis ein vurderer omsetjinga til Oswald, er dette langdiktet ekstremt verknadsfullt, også når samanhengen med Iliaden er neddempa. Poeten presenterer slik krigen på eit menneskeleg nivå, som elles ofte blir borte i troppeflyttingar, tapstal, heltemot og maktkampar, for i Minnesmerke blir ein konfrontert med kva krigen verkeleg produserer på det menneskelege planet: namnlaus død på død, ny vald, ny sorg. […] Det er bra at Oswalds dikt finst på norsk. Klagesongen gir håp. Og han gir trøyst.»

  Les mer– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

• «Når Oswald gjendikter Iliaden som en ‘muntlig gravplass’, er det ikke overraskende at hun gjengir og dikter i bilder som stort sett er gjenkjennelige gjennom tusener av år. Vissheten om at trojanernes og grekernes dødsøyeblikk ligner dødsøyeblikkene som inntreffer i nåtidige kriger, ledsager utgivelsen som en skygge, men blir sjeldent uttalt direkte. Sjokkeffekten blir derfor stor når poeten mot slutten av diktet åpner en liten port fra antikken og frem mot vår egen tid. Trojanernes fremste helt Hektor dør også, ‘som alle andre’, og blir beskrevet lik en som ‘pleide å svippe hjemom tunghørt av våpengny / og stå i full rustning i døråpningen / lik en mann som ruser inn og lar motorsykkelen stå / på tomgang’. Motorsykkelen blir en kilevink av en påminnelse om den ene fortapte Hektor, og de mange, mange som ligner ham. Og når de dør, kommer de aldri tilbake, men vi kan erfare dette sammen: ‘[s]om når gud kaster en stjerne / og alle ser opp / for å se piskeslaget av gnister / og så er det borte’. Og idet denne forgjengelighetens strofe lyder for andre gang, konkluderes det mektige verket om tap og minne. Utgivelsen levner ikke tvil hverken om det antikke eposets stadige kraft, eller Oswalds begavelse. Minnesmerke er et usedvanlig sørgelig og usedvanlig godt dikt.»

  Les mer– Anna Serafima Svendsen Kvam, Morgenbladet

• «Ei gjennomdikting av Iliaden og ein sørgjesong om krig som får namna bak tala og menneska bak namna til å lyse.»

  Les mer– Eivind Myklebust, Klassekampen – årets beste bøker