«Sterke og presist uttrykte stemninger der jeg’ets opplevelse av frigjøring står glassklart for meg (...) jeg tar denne mor-datter-fortellingen med meg, og maner frem bildet av mora mi og jeg som bretter duker. Vi trekker hardt i stoffet fra hver vår ende, før vi går mot hverandre for å legge duken pent sammen. For som Emely Benedicte Kahrs så klokt skriver: ´Ingen vet hvem som er barnet´. Mor er datter. Datter er mor. Med to streker under.»

«Diktene til Emely Benedicte Kahrs lodder dypt.»