(...) bevinget elegant på klassisk vis, og muntert uten å være flåsete, livssituasjonen tatt i betraktning. Det er rett og slett dypt tenkt og godt meditert (...) Det er denne ydmyke livsbejaelsen som går så utenpå det meste av det som utgis under etiketten poesi (...) (...)i denne boken står det meste på spill.

"Fra første dikt ryster Tønseth forbilledlig opp diktformen, sømløst og taktfast - simpelthen fordi sykehusets språk og erfaring står så langt fra den klassiske formen han har valgt.(...) Lakonisk, personlig, og dødsens humoristisk."

(...)på sitt underfundige, muntervemodige vis, med latinske sitat og franske uttrykk som me kan finna hjå Wessel og Wergeland, arbeider Tønseth fram dikt etter dikt, beherska og avslappa. Formfaste vers og samstundes litt rufsete, muntre og leikande linjer.

Helge Torvund, Dagbladet

(...) dette er svært gjennomarbeidede dikt, der nettopp formen tillegges stor betydning.