Denne romanen er første bind i Utstein kloster-syklusen. Den ble tildelt Norsk kulturråds bokpris i 1967. Den er kalt et stykke visjonsdiktning - en diktning der bildene og synene er viktigere enn handlingen. Tema i boken ellers er lidelsens mening; et kjent problem innen den religiøse diktningen gjennom tidene. Temaet anses hele tiden under tanke- og billedrikdommen i beretningen.