Her finn vi djupe og tankevekkjande refleksjonar over døden som fenomen, grunnleggjande poetiske tankar som er noko av det mest gripande eg har lese på lenge: .vit at snøen fell over deg og grava di/ tidleg i februar og til alle tider..

det som overtyder meg i denne boka [.] er kor gjennomført den verkar. Forfattaren vel seg nokre motiv som kanskje kan summerast opp som «Øyvor, snø og Ø», og borar i dei samlinga gjennom, ved å ta i bruk lydlege, visuelle og formmessige grep som både er varierte og fungerer innanfor ramma han har laga seg. Tangerås har eit språkleg og musikalsk handlag som røyver noko sjølv i lesarar som har utvikla motstandskraft mot sorgdikt fulle av snø.