Vidar Sundstøl skriv lysande vakkert om det mørke. … Språket er fint, mjukt, effektivt og klårt.

Stillferdig, reflektert og stilsikkert om tap, sorg, ensomhet og det som kunne vært. … Som alltid byr Sundstøl på praktfulle naturskildringer og interessante metafysiske spekulasjoner.

Der Fosses gjentakelser føles masete i mine ører, greier Vidar Sundstøl å få meg til å roe ned, med dette fortellergrepet. Jeg satt og leste/skrev om denne boken i julen, og strofen "tider skal henrulle" klang i hodet mitt. Er du glad i stillhet og natur og ikke skygger unna alenetid som kan brukes til ettertanke, er jeg sikker på at Vidar Sundstøl sin nye bok, vil falle i smak også hos deg.

De håndgripelige skildringene av tid som går, og tid som trengs for at noe skal skapes, er fine. … Og noen bilder blir i lang tid stående: En isfugl som speiler seg i vannet, et musling¬spor på elve¬bunnen, og to hender som sliter med å finne hverandre – i en gul Datsun på vei hjem fra sykehuset, den gangen fremtiden ikke lenger var et barn.

Anne Cathrine Straume, NRK

Vidar Sundstøls prosa flyter usedvanlig godt – i en trilogi som setter spor. ... Tida flyter av gårde og drar med seg levende og døde, i denne og de to foregående romanene. Mestringen av et urgammelt litterært tema gir bøkene kvalitet.