Der Fosses gjentakelser føles masete i mine ører, greier Vidar Sundstøl å få meg til å roe ned, med dette fortellergrepet. Jeg satt og leste/skrev om denne boken i julen, og strofen "tider skal henrulle" klang i hodet mitt. Er du glad i stillhet og natur og ikke skygger unna alenetid som kan brukes til ettertanke, er jeg sikker på at Vidar Sundstøl sin nye bok, vil falle i smak også hos deg.

Stillferdig, reflektert og stilsikkert om tap, sorg, ensomhet og det som kunne vært. … Som alltid byr Sundstøl på praktfulle naturskildringer og interessante metafysiske spekulasjoner.

Vidar Sundstøls prosa flyter usedvanlig godt – i en trilogi som setter spor. ... Tida flyter av gårde og drar med seg levende og døde, i denne og de to foregående romanene. Mestringen av et urgammelt litterært tema gir bøkene kvalitet.

De håndgripelige skildringene av tid som går, og tid som trengs for at noe skal skapes, er fine. … Og noen bilder blir i lang tid stående: En isfugl som speiler seg i vannet, et musling¬spor på elve¬bunnen, og to hender som sliter med å finne hverandre – i en gul Datsun på vei hjem fra sykehuset, den gangen fremtiden ikke lenger var et barn.

Anne Cathrine Straume, NRK

Vidar Sundstøl skriv lysande vakkert om det mørke. … Språket er fint, mjukt, effektivt og klårt.