En nydelig roman som balanserer de alvorlige tingene i livet: lykke, kjærlighet, humor, egen og andres død. Sommeren 1997. Alec Valentine vender tilbake til sitt barndomshjem vest i England for å ta seg av sin alvorlig syke mor, Alice. Og han blir minnet om sin egen utilstrekkelighet.I San Francisco forbereder også hans bror Larry seg for å reise hjem. Skuespillerkarrieren hans er på hell, og ekteskapet faller fra hverandre. Konfliktene mellom brødrene har røtter langt tilbake i fortiden.For Lásló Lázár, derimot, den ungarske eksilforfatteren som bor i Paris, går livet på skinner. Et nydelig hjem, gode kritikker og en venn som elsker ham. Men Lásló sloss med sårene etter den ungarske oppstanden i 1956 og sin egen samvittighet. Den fine tråden som vever disse to historiene sammen, er at Alec oversetter Oksygen,et av Láslós skuespill.Alle fire er kommet til et punkt der de må gjøre opp status i livene sine. En revolver og et barn som ikke er helt som andre, er blant faktorene som de må ta hensyn til. Alle opplever de i løpet av romanen en type frigjøring, men ikke nødvendigvis den de selv har sett fram til. Alle er de opptatt av om det går an å forsone seg med fortiden. Først da blir det mulig å puste igjen.En roman om alvorlige mellommenneskelige spørsmål, som mitt i sitt alvor både er treffende og intelligent humoristisk.«Millers roman løfter seg høyt over det alminnelige. Han skriver nydelig om Alices kreft ... og nydelig om byene, særlig om Paris og Budapest, og på en måte som gjør at du føler du går gjennom gatene, ser gatelyktene speile seg, eller ser morgenlyset i dem.» (Alice Greenway, Scotsman)