Aslaug rydder etter moren og finner et brev som avslører en forferdelig løgn. Sannheten må for enhver pris aldri komme frem. Lillian reiser til Mosjøen for å delta i begravelsen, og oppdager at mange av bestemorens eiendeler er blitt kastet. Hun bestemmer seg for å lete gjennom alt. – Hadde du ikke tenkt å si noe? sa Lillian gråtkvalt. Moren sto drivende hvit foran stuevinduet. – Brevet var til meg. Du hadde ingen rett til å snoke i det. – Rett? Har jeg ikke rett til å vite? spurte Lillian, stemmen brast. – Visse ting skal man ikke rote i, sa moren. – Visse ting …