"... denne vesle boka er formfullendt."

Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet

"Romandebutant med overtydande språkføring. (...) Og nett den språklege handteringa imponerer i denne debutromanen. Det kunne lett ha fått ein hol klang med dei langsame framog tilbakeskodande setningane. Men språket har, trass i at det iblant kan verke utmattande, ein presisjon, klarleik og eit eksistensielt alvor som gjer romanen fascinerande. Fordi eg sporar ein vilje til noko anna enn å skrive den vanlege romankonsumprosaen, skal det bli spennande å følgje forfattaren Rannveig Leite Molven.

Sindre Ekrheim, Bergens Tidende

"(...) den intense smerten og sorgen som hovedpersonen påstår hun ikke makter å fange verbalt, den speiler seg like fullt i det språklige uttrykket, i en panisk pulserende syntaks, i poetisk pregnante formuleringer, i sanseglimt som åpner for varme og savn og lengsel, i hallusinatoriske drømmer og fantasier som ikke gir henne fred. Det er oftest stillferdig, stilsikkert, sensuelt gjort."

"Molven skriver godt og innsiktsfullt om den altomfattende utmattelsen som følger i kjølvannet av tragedien, om følelsen av å skulle bevege seg videre i en nedbrutt kropp."

Rune F. Hjemås, Adresseavisen